Gode dager

Jeg er så takknemmelig for livet mitt. Det livet jeg lever nå. Det kjennes komplett. Jeg er ferdig med å kysse frosker. Jeg har kommet frem til prinsen. Det er en fantastisk følelse å kjenne på. Alle søker etter lykken i livet, og man søker vel og etter lykken hele livet. Det finnes forskjellige lykkepunkter i livet. Den ene av de er kjærligheten. Den store, gode kjærligheten som gjør noe med en. Du svever på en rosa sky, alt rundt deg blir lettere og kjennes ikke så en tung arbeidsoppgave lengre, du har trygghet og du har alt du trenger i livet ditt.
Når jeg tenker på den store kjærligheten, tenker jeg at det er den som du ikke mister forelskelsen til, som følger med deg livet ut med samme person. En ekte kjærlighet skal ikke dø ut om noen år. Det har aldri klinget rett i mine ører når folk snakker om at "man skulle trodd de hadde vært sammen i flere år" siden de ikke er så forelsket lengre.
Jeg tror at med ekte kjærlighet, så er forelskelsen der fortsatt. Selvfølgelig ikke den spennende nyforelskelsesfølelsen hvor alt er nytt og spennende, men en sterk kjærlighet hvor det kan fortsatt krible i magen når man tenker på sin utkårede.
Jeg har den største arbeidsoppgaven fremover. Jeg vil jobbe for kjærligheten! Dette er en så stor kjærlighet for meg som jeg overhodet ikke vil miste noen gang. Vi er begge innstilt på at det er en jobb å være kjærester, og at vi vil gjøre alt vi kan for å jobbe for det og ikke la det flyte og til slutt forsvinne i intet. Man lærer så lenge man lever, og vi har lært på hver vår side i livet. Vi lærte ved å forelske oss i frosker.

Jeg takker hver dag for at jeg fikk muligheten til å bli kjent med prinsen min. At det ble "ment to be" med oss.
Vi er klar over at det vil komme motbakker for oss også, og at vi skal forberede oss på det og snakke om det - ikke bare bære det selv til at det en dag smeller. Denne kjærligheten er så viktig for oss begge to til å rote det bort.

Elsker deg, prinsen min! <3 <3 <3 <3 <3


Amor Vincit Omnia